Hans Egede (1686-1758) er en mann som har etterlatt seg dype, men motstridende spor, både i Lofoten og i Grønland. Mens han i Kabelvåg minnes for én historie, representerer han et smertefullt kapittel i en annen.
Fra Harstad til Vågan
Hans Egede ble født den 31. januar 1686 i Harstad.Han vokste opp i en tid preget av både utfordringer og muligheter.
I 1705 var han ferdig utdannet teolog fra Københavns universitet, hvor han var blitt inspirert av ideen om å misjonere til de samiske folkene og andre urfolk.
Den 25. juni i 1707 ble Egede utnevnt til kapellan i Vågan i Lofoten. Egedes tid i Vågan var preget av strid mellom ham og Lødingen-presten Jakob Parelius om Reformatsens bestemmelser av 1589 om forordning om hvem som skulle ha gudstjenester i Vågan kirke under Lofotfisket, da inntekten for altertjenesten var høy.
Egede var en populær mann i Vågan, og menighetens menn kjempet hans sak. Han ble sett på som en som turde å stå opp mot autoriteter. Etter sigende ble Egede og hans hustru gitt i gave et sølvkrus med illustrasjon av stridighetene mellom Parelius og Egede på hver sin prekestol i noe som ser ut som de er i heftig diskusjon med hverandre, eller prøver å overdøve hverandre.
Hans Egede står i dag på sokkel i Kabelvåg, og vi har både ei gate og en plass med hans navn.
Kabelvåg har vært og er muligens fortsatt et samfunn som er stolt av sin lokalhistorie. Hans Egede var en som satte spor etter seg i Kabelvåg-samfunnet, og fortellingene er mange om hans tid som prest i Vågan.
Han står ikke på sokkel i Kabelvåg for sitt senere virke på Grønland. Han står der fordi han er en mann som i sin tid i Vågan våget å stå opp mot autoritetene og ikke lot seg fange av datidens regler og sosiale forventninger. Han ble en slags David mot Goliat i kampen med daværende prest Parelius i Lødingen og presteenken på Finneset. Han ble saksøkt og tapte på alle punkter, dømt til å betale bøter. Han ble et bilde på den lille mannens kamp mot formynderiet. Det er hans arv i Kabelvåg. Han forlot Vågan i 1718, med visjonen om å reise til Grønland
Omstridt misjonær og kolonisator på Grønland
Hans Egede er i dag mest kjent for sin rolle i etableringen av den første dansk-norske kolonien på Grønland. Hans liv og arbeid har hatt en betydelig innvirkning på både kolonialisme og nasjonsbygging i Norge, samt på språkutviklingen i det området han virket.
Hans Egede ble sendt til Grønland i 1721 med et klart mål som var dypt forankret i datidens kolonialistiske tankesett, med mål om å misjonere og å bidra til å bygge koloni for den dansk-norske kronen. Egede så på seg selv som en redningsmann for de "fortapte sjelene" i Grønland, men for mange grønlendere markerte hans ankomst et voldelig brudd med årtusen gamle åndelige tradisjoner og kulturelle praksiser. Kolonialismen på denne tiden var ofte preget av en overbevisning om at europeisk kultur og religion var overlegne, og at det var en plikt å "sivilisere" de innfødte. Egede opprettet en misjonsstasjon i Godthåp (dagens Nuuk) og begynte å lære seg det grønlandske språket for å kunne kommunisere med lokalbefolkningen. Dette språklige aspektet var avgjørende for hans misjonsarbeid, da han mente at forståelse av språket var nøkkelen til å nå ut til folk. Hans arbeid med å utvikle et skriftspråk for grønlandsk anerkjennes som noe som har bidratt til å bevare språket, men det var også et verktøy i en misjonsstrategi som skulle fremmedgjøre og erstatte den opprinnelige kulturen.
Egedes forsøk på å endre dypt forankrede skikker, som inuittenes måte å gravlegge sine døde på, representerer et vanskelig og smertefullt kapittel i Grønlands historie.
Hans Egede døde den 5. november 1758 i Stubbekøbing i Danmark.
Hans Egede var en kompleks figur som representerer både de positive og negative sidene ved kolonialisme og misjon. Hans arbeid i Grønland har hatt en varig innvirkning på både norsk og grønlandsk identitet, og hans innsats for språkutvikling har bidratt til å bevare en viktig del av den grønlandske kulturen, men var også i sin tid et verktøy for å bryte ned kultur og skikker. I dag er det viktig å reflektere over Egedes arv med et kritisk blikk, og anerkjenne de mange lagene av hans innflytelse på både mennesker og samfunn.
Statuen utenfor kirken i Vågan ble gitt i gave til menigheten. Den har tidligere stått ved Harstad kirke, hvor de nå har fått en utgave i bronse. Det har ikke vært uten debatt at statuen har kommet på plass, særlig har det vært protester fra innbyggere med grønlandsk bakgrunn.